Husbankens og entrepenørens makt

Det var ikke bare arkitektene alene som hadde påvirkning på hvordan Romsås skulle se ut. Husbanken hadde ei grense på hvor mye folk fikk låne, og dermed hva de hadde råd til. Arkitektene måtte sørge for å velge løsninger slik at leilighetene ikke ble for dyre for folk å kjøpe.

Entrepenøren hadde også sine krav. Entrepenøren brukte kraner på skinner under bygginga, og for at det skulle lønne seg måtte de bygge minst fem enheter i slengen. Dette krevde store flater, og var vanskelig å få til i det bratte Romsåsterrenget. Entrepenøren ønsket også å bygge husene høyest mulig, fordi dette var billigst.

Den første skolen på Romsås var en brakkeskole for de aller minste barna. Brakkeskolen ble brukt i et halvt år før skolen på Ravnkollen stod ferdig. Etter hvert kom Tiurleiken skole, og da Romsås senter stod ferdig høsten 1975 var det en ungdomsskole der. Det fantes noen få arbeidsplasser på blant annet storkjøkkenet, men stort sett dro folk ut av Romsås for å jobbe.

Skolene

Brakkeskolen ble brukt i et halvt år før skolen på Ravnkollen stod ferdig. Etter hvert kom Tiurleiken skole og ungdomsskolen på Romsås senter. I tillegg ble en del av næringsbyggene brukt til skoler i en overgangsfase.

De som flyttet til Romsås var ofte familier i etableringsfasen, og det ble stadig flere barn på Romsås. Det er helt naturlig at det i nye boligfelt en stund vil være et stort antall barn, og at det vil være et stort behov for skoleplasser. Men etter hvert vil barnetallet synke, og med det behovet for skoleplasser. Derfor brukte man i en periode næringsbyggene, som hadde vært arbeidsbrakker, til skoler.

Det var ikke alle barna som gikk på skole på Romsås. Noen av de som hadde flyttet dit fra Grorud og andre steder i området, fortsatte på sine gamle skoler.

Skoleavis

Romsås ungdomsskole hadde en egen skoleavis som het ?Rombla?. Avisen kom ut 4-5 ganger om året og kostet 1 krone. I avisen var det intervjuer med kjente personer og med lærere, morsomme historier, og tegneserier som elevene hadde tegnet selv.

Arbeid

På syttitallet ble det vanlig at både mannen og kvinnen i et ekteskap hadde arbeid utenfor hjemmet. 200 000 flere kvinner kom inn i arbeidslivet i denne perioden, de fleste jobbet deltid.

Noe av tanken bak Romsås var at det ikke skulle være en soveby, men et sted der folk både bodde og hadde arbeidsplassene sine. Man skulle ikke behøve å gå ut av området for å komme til skole og barnehage eller andre dagligdagse gjøremål. Allikevel var det langt fra arbeid til alle de som Bodde på Romsås. De aller fleste måtte ta buss og bane for å gå på jobb andre steder i Oslo.