På det meste fantes det nærmere 30 frivillige organisasjoner på Romsås. Dugnader var også vanlig for å gjøre det koselig på Romsås, meld mailing av bodene og planting av frukttrær. Tenåringene hadde en fritidsklubb å gå til noen kvelder i uka.Fritidsklubben
I begynnelsen bodde det flest småbarnsfamilier, og ikke så mange tenåringer på Romsås. Men de som bodde der trengte
et sted å være.
Da senteret stod ferdig i 1975, flyttet fritidsklubben inn der. Den delte noen av lokalene der med ungdomsskolen. Før det holdt fritidsklubben til i ei av de gamle arbeidsbrakkene.
Fritidsklubben var åpen tre kvelder i uka.
Se intervju med Torgrim Eggen om oppvekst på Romsås på 70-tallet:
De yngre barna
De yngre barna hadde et trygt lekemiljø i lekeapparatene mellom blokkene. Siden Romsås var bilfritt område, var det trygt å sende barna ut for å leke. Bodene var fine til å leke gjemsel mellom.
Foreninger
På 70-tallet hadde Romsås nesten 30 forskjellige foreninger, og også i dag er det mange foreninger på der. Foreningene var flittige brukere av senteret og storsalen. Skolemusikken holdt loppemarkeder for å få inntekter. De fikk låne storsalen gratis av bydelen og kjøkkenet på ungdomsklubben, der de stekte vafler som de solgte. Andre arrangementer var byttesentral, fester og utstillinger.
Sport og friluftsliv
Romsås ligger nesten inne i skogen, og det er mange muligheter for den som er glad i friluftsliv. Her kan man praktisk talt ta på seg skiene utenfor døra og gå ut på en skitur i marka. Det fantes også en hoppbakke på Romsås.
Dugnader
Når man bor i borettslag er dugnader uunngåelige. Romsås er et værhardt sted med stor slitasje på hus og terreng. Når det har gått ett år siden sist dugnad, er det alltid mye som må gjøres. På de første dugnadene på Romsås var det ekstra mye som måtte gjøres. Det var ingen plener der, bare masse leire og pukkstein.
Etter ferdig innsats vanket det velfortjente pølser på dugnadsarbeiderne. Barna fikk brus, og de voksne øl. Dugnadene var en fin måte å bli kjent med naboen på.
Romsås janitsjar
