Familier som leide i sentrum måtte bo trangt, ofte på ett rom og kjøkken.

Myndighetene gikk inn for en omfattende boligbygging, men mangelen på ressurser gjorde det nødvendig å bygge billig: mindre bruk av materialer og arbeidskraft i utbyggingen.

Kong Haakon talte om bolignøden da han fylte 80 år.

Fra 1950-tallet og utover endret området som nå heter Bjerke bydel seg radikalt. Dette henger sammen med de store utfordringene vi stod overfor i Norge etter krigen. I Oslo økte folketallet, mens boligbyggingen hadde stoppet helt opp under krigen. Bolignøden var enorm.

Etter krigen skulle det moderne samfunn bygges og freden og demokratiet skulle sikres. Femtitallet var framtiden. Nytt utstyr til hjemmet, ny musikk, nye klær, nye jobber, og ikke minst, nye boliger. For Bjerkes del var dette da bygda ble by.

Vei- og gatenavn sier mye om hva som skjedde. Hvorfor heter det Selvbyggerveien på Årvoll, og hvorfor ble Nord-Europas største handlesenter bygget nettopp på Veitvet?

Her kan du lese mer om Bjerke bydels historie, Bolignøden og visjonene og Sammenslåingen Oslo og Aker

Se forfatterne Roy Jacobsen og Per Petterson fortelle om hvordan det var å vokse opp på Årvoll og Veitvet.